Faglig vurdert av Ole Richvoldsen (Daglig leder)
Opplever du at boligen mister varmen så fort du skrur ned ovnene, eller at det trekker langs gulvet? Når et hus er kaldt, skyldes det enten manglende isolasjon (varmestråling ut gjennom veggene) eller luftlekkasjer (kald uteluft som blåser inn i konstruksjonen).
Før du vurderer krevende og dyre tiltak, er det avgjørende å angripe problemet i riktig rekkefølge.
4 steg for et varmere hus
Sjekk de enkle tetteløsningene først
Gamle og morkne tettelister rundt vinduer og ytterdører er ofte den største kilden til lokal trekk. Å bytte disse er et svært rimelig tiltak du kan gjøre selv.
Sørg for riktig grunnventilasjon
Det kan virke ulogisk, men å stenge alle lufteventiler gjør ofte huset kaldere. Fuktig inneluft krever betydelig mer energi å varme opp enn tørr luft. Sørg derfor for jevn luftutskifting.
Kartlegg svake punkter med feilsøking
Mange bytter vinduer til over 100 000 kroner uten at huset blir varmere, fordi lekkasjen egentlig lå i overgangen mellom vegg og tak. Ved å utføre termografering avdekker du nøyaktig hvor kuldebroene og varmetapet ligger før du bruker penger.
Mål husets tetthet
Dersom boligen mister varme spesielt på vindfulle dager, er vindsperren utett. En trykktest måler husets reelle lekkasjetall og viser hvor luften strømmer inn.
Aldri etterisoler uten å vite grunnen til varmetapet
Å etterisolere eller skifte vinduer uten å vite hvor den reelle feilen ligger, blir ofte unødvendig dyrt. En kombinasjon av trykktesting og termografering gir deg en konkret rapport med bildedokumentasjon, slik at du kan utbedre kun de områdene som faktisk lekker varme.
Vil du vite hva det koster å få en tilstandsrapport på varmetap? Les vår prisguide for termografering og feilsøking her.
Måling for en effektiv kartlegging
Den mest kostnadseffektive løsningen på sikt er å kartlegge boligens faktiske tilstand før du vurderer oppgraderinger.
Termografering
Et IR-kamera fanger opp mikroskopiske temperaturforskjeller på overflater. Det avslører usynlige kuldebroer, manglende isolasjon og fuktskader uten at du må rive vegger. Du ser nøyaktig hvor varmetapet skjer.
Trykktesting
Ved å sette boligen under trykk med en Blower Door-vifte, fremprovoseres luftlekkasjene i klimaskjermen. Målingen gir et eksakt lekkasjetall (n50) og viser hvor kaldluft blåser rett inn i konstruksjonen.
Hva skjer dersom du ikke utbedrer varmetapet?
Å ignorere utettheter og kuldebroer har konsekvenser som strekker seg langt utover at huset føles kaldt.
Vedvarende høye strømregninger
Når varmen siver uavbrutt ut gjennom klimaskjermen, må oppvarmingen stå på for fullt hele vinteren. Dette medfører betydelige og unødvendige ekstrautgifter hvert eneste år.
Økt risiko for fuktskader og muggsopp
Når varm, fuktig inneluft lekker ut gjennom utette sprekker i veggen, kjøles den ned og kondenserer til vann inne i konstruksjonen. Over tid gir dette ideelle vekstvilkår for muggsopp og råte.
Unødvendig stor miljøbelastning
Et utett hus krever vesentlig mer energi for å opprettholde normal innetemperatur. Å «fyre for kråka» fører til et unødvendig høyt energiforbruk og økt belastning på strømnettet.
Dårligere inneklima og lavere boligverdi
Kald gulttrekk og ujevne temperaturer reduserer boforet. I tillegg kan ubehandlede fukt- og isolasjonsskader trekke ned boligens verdi ved en eventuell tilstandsrapport eller salg.
Ofte stilte spørsmål om kaldt hus og varmetap
Hva koster det å finne ut hvorfor huset er kaldt?
En feilsøking med termografering eller trykktesting ligger vanligvis fra 4 500 til 7 500 kr eks. mva for en normal bolig. En kombinert undersøkelse gir det mest nøyaktige bildet før du vurderer større tiltak.
Bør jeg velge trykktesting eller termografering?
Dersom du opplever trekk når det blåser ute, er trykktesting best for å finne luftlekkasjer. Opplever du generelt kalde flater og gulv, avslører termografering kuldebroer og manglende isolasjon. Ofte gir kombinasjonen av begge det beste svaret.
Kan etterisolering gjøres uten å søke kommunen?
Ja, etterisolering av eksisterende bolig er som hovedregel unntatt søknadsplikt, forutsatt at fasadens karakteristiske utseende ikke endres vesentlig.
Når på året er det best å sjekke varmetapet?
For termografering kreves det en temperaturforskjell på minst 10–12 °C mellom ute og inne. Derfor utføres undersøkelsen normalt fra høsten til våren når huset er oppvarmet.
- Direktoratet for byggkvalitet (DiBK): TEK17 § 14-1 Generelle krav til energi og tetthet i bygg
- Direktoratet for byggkvalitet (DiBK): SAK10 § 3-1 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse (fasade/etterisolering)
- SINTEF Byggforsk: Byggforskserien 700.820 – Tiltak mot trekk og varmetap i eksisterende boliger
Har du spørsmål, eller ønsker du tilbud på kontroll?
Ta direkte kontakt med oss i Full-Byggekontroll AS – vi hjelper deg gjerne.