Faglig vurdert av Ole Richvoldsen (Daglig leder)
Opplever du at boligen føles gulvkald, eller kjenner du en ubehagelig trekk fra vinduer og lister? Luftlekkasjer gjør at varmen siver ut og kald luft slipper inn. Dette gir dårligere inneklima og unødvendig høye strømregninger.
Her er tre enkle ting du kan gjøre selv med en gang for å lokalisere trekk:
Fuktige hender
Fukt hendene lett med vann og dra dem langsomt langs vinduskarmer, dører og gulvlister på en kald dag. Våt hud er uvanlig følsom for luftstrømmer.
Stearinlys-testen
Hold et tent stearinlys eller telys nær sprekker og overganger. Hvis flammen flakker tydelig, har du funnet en luftlekkasje.
Visuell sjekk av pakninger
Sjekk om tettelister rundt dør- og vinduskarmer er morkne, harde eller mangler helt.
De 5 vanligste stedene boligen mister varme
Før du begynner å lete, bør du sjekke disse kjente «synderne» hvor luftlekkasjer hyppigst oppstår:
Vinduer og ytterdører
Slitte tettelister eller mangelfull dytting med isolasjon bak listverket.
Overgangen mellom vegg og gulv/tak
Manglende eller dårlig klemming av dampsperren bak gulv- og taklister.
Stikkontakter på yttervegg
Luft siver fra hulrom i ytterveggen og rett ut gjennom elektriske bokser.
Loftsluke
Utette overganger eller manglende pakninger mot uisolert kaldloft.
Peis og ventilasjonsåpninger
Åpne spjeld, unødvendige åpninger eller utette rørgjennomføringer.
🔎 Se 5 tegn på at du har luftlekkasjer og varmetap i huset ditt
Den profesjonelle løsningen: Trykktesting og termografering
For å kartlegge boligen med 100 % sikkerhet, er proffesjonell hjelp nødvendig.
Når en kontrollør utfører trykktesting av bolig, monteres en kraftig vifte i ytterdøren. Viften pumper luft ut av huset og skaper et stabilt undertrykk. Dette tvinger uteluften inn gjennom samtlige sprekker, skjøter og hull i bygningskroppen samtidig.
Samtidig benyttes infrarødt kamera. Under termografering av bolig vil den kalde uteluften som suges inn tegne tydelige, mørke spor på skjermen. Du får da et visuelt «røntgenbilde» som avslører eksakt hvor snekkeren må tette, enten det er bak plastrør, i bjelkelaget eller bak eksisterende gipsplater.
Ved å gjøre dette får du et konkret tall på hvor tett din bolig er. Dette koster noen tusenlapper, men lønner seg i det lange løpet (lavere strømregning og forhindrer dyre fuktskader).
🔎 Nysgjerrig på hva det koster å få boligen undersøkt? Se vår prisoversikt over hva trykktesting koster.
Hva gjør du når du har funnet lekkasjene?
Når du har lokalisert trekkveiene, kan du utbedre de enkleste lekkasjene selv:
- Bytt tettelister rundt vinduer og dører: Gamle gummi- eller skumlister mister spensten over tid. Kjøp selvklebende silikonlister som tåler kulde.
- Fug igjen sprekker rundt lister: Bruk en elastisk fugemasse (akryl eller byggfuge) i sprekker mellom listverk og vegg/gulv.
- Etterisoler loftsluken: Monter en tetningslist rundt rammen på loftsluken og legg en isolasjonsplate på oversiden.
Viktig om inneklima: Tett aldri igjen klaffventiler i veggen eller spalteventiler øverst på vinduene. Hus trenger kontrollert luftsirkulasjon for å unngå fukt og muggsopp. Målet er å tette uønskede sprekker i bygningskroppen – ikke å stanse ventilasjonen.
Ofte stilte spørsmål om luftlekkasjer og trekk
Hvordan vet jeg om trekk skyldes en luftlekkasje eller et kaldt vindu (kaldras)?
Hvorfor er det vanskelig å finne luftlekkasjer på vindstille dager?
Hva er den mest nøyaktige metoden for å finne alle lekkasjer?
Faglige kilder og referanser
- SINTEF Community: Byggforskserien – Lufttetting av småhus (722.301)
- Direktoratet for byggkvalitet (DiBK): Byggteknisk forskrift (TEK17) – Energikrav og tetthet
- Enova: Veileder for ettermonstering av tettelister og isolasjon
Har du spørsmål, eller ønsker du tilbud på kontroll?
Ta direkte kontakt med oss i Full-Byggekontroll AS – vi hjelper deg gjerne.